Her kommer jeg
Tirsdag morgen var det tannlegebesøk,jeg er av det heldige slaget som ikke har tannlegeskrekk og går med glede to ganger i året. Som vanlig var det null hull og bare rens og puss.Før fikk vi jo velge en en fin ting når vi var ferdig men nå er det på hue ut med ei regning på flere hundre kroner,blæ og blæ.
Klokken halv seks møtte vi Marit og Bissene i bunnen av Bråvannsbakken i skogen,det var mørkt men lommelyktene ble ikke tatt i bruk før vi begynte på hjemturen og selv med lommelykt klarte Marit å snuble i små hull i snøen.Det er godt å se at hun også kan gjøre akrobatiske øvelser og at det ikke alltid bare er meg som bruker beina på de merkeligste måter.Vi labbet ut til Kjos gård for der skulle Marit bli hentet av Jarle.Han brukte så lang tid at hun lurte på om han måtte strikke ulltøyet sitt før ha satte seg i bilen.Han kom omsider og jeg var heldig og fikk sitte på hjem.
Onsdag 13 - Jeg hadde skrevet et lite innlegg ang onsdagen men så ble det forandring på dagen så da måtte jeg begynne på nytt.Jeg har begynt å skrive litt hver dag og skriver i word for så å kopiere inn i bloggen. Jeg har skjønt nå at det ikke er lurt å skrive ned planene for dagen for det kan jo fort endre seg.Troja sto i et par timer i hundegården og da gnager samvittigheten når ettermiddagen kommer. Jeg hadde tenkt å ta en liten tur ned på skolen å herje der men så tenkte jeg at kanskje Marit ikke hadde vært på tur på tross av at klokken var blitt 17:30. Jeg ringte og spurte på den fineste måten:Du har vel vært på tur du,snufs snufs? Men det hadde hun ikke(hoppe og danse rundt og rundt)hun hadde jobbet overtid og ville gjerne være med på tur.
Vi avtalte at vi skulle møtes der vi pleier og hun skulle melde når hun var klar.
Det varte og rakk og jeg var ferdig påkledd og begynnte å bli varm,så det var bare å gå så ville hun jo melde når hun var ferdig.Jeg labbet med i Kjosdalen og tenkte at jeg bare skulle vente i bunnen av bakken sånn vi hadde avtalt,men så kom hele speidertroppen og skulle ake i akkurat den bakken. Vi begynte oppstigningen og håpte at Marit ville bli glad for å se oss på toppen. Æsj å lang å tung den bakken er å gå på vinteren.Da vi var nesten på toppen kom meldingen fra Marit: Jeg kjører med Jarle for han skal et ærend,han er i dusjen så jeg melder når vi er klare,kan vi ikke bare møtes på idrettsplassen å gå noen runder der?
Marit viste jo ikke at jeg hadde gått og sto på toppen og ventet så jeg svarte at da møtes vi der:o)Nedover var jo bare gøy å gå og Troja var jo kjempeheldig som fikk en ekstra tur.
Vi møttes og alle var glade for å se hverandre. Jeg var hjemme kl 21 og Troja var lykkelig for at turen ble som den ble og ikke bare en liten herjetur ned på skolen.
Torsdag 14-I dag har jeg vært på idrettsplassen for å møte ei dame som trengte hjelp med en Yorkshire terriergutt på 8 mnd.Hunden var kjøpt i Tyskland og hadde bodd hos damen i 4 uker.Det var ikke lett å få vist noe for hunden gikk på diettfor og kunne ikke ha andre godbiter,men hun virket fornøyd med de tipsene jeg kom med så da er det jo greit.Hunden frøs til tross for at den hadde på seg dekken så de måtte bare komme seg inn i bilen i en fart.
Hunden veide forøvrig 1,6 kg så det var ikke rare dotten som hoppet rund.
Troja var selvsagt med og fikk herje rundt med bitepølsa på fotballbanen.
Hva ettermiddagen/kvelden bringer vet jeg ikke,men man vet aldri om det dukker opp noe spennende,
det vil bare tiden vise:o)
For de som er lei av bilder av Snuppa trenger ikke bla lengre ned;o)
Sjøl døyping